Et argument mot at gravitasjon eksisterer.

Hei igjen.
Takk for at du er her med meg nok en gang.
Jeg håper du har det veldig bra i dag.
Jeg er Mari.

Jeg tar informasjonen min svært alvorlig, og for den som har øyne å se med.
Det følgende er en tankerekke jeg hadde i dag mens jeg var alene med meg selv, og den sprang ut fra mitt lille hårete hode, så takk, og velkommen til nok en Mari Swa monolog.

Et av de største problemene Taygetanerne og Swaruu har møtt på når de har forsøkt å kommunisere med jordmennesker, er språk.
Det holder ulike betydninger avhengig av hvem som bruker det, og enda verre, det er mange ganger også ladet med en mer utvidet gruppe av betydninger og verdier som er sterkt knyttet til det.
Noen ord er mer ladet enn andre, og i dette tilfellet hevder jeg at ordet «gravitasjon» er ekstremt ladet, til det punkt hvor det kan, eller kan komme til å skape stadige misoppfatninger og alle slags problemer.
Selve ordet «gravitasjon» er et fullstendig jordmenneskelig begrep, slik jeg nettopp har funnet ut, og har ingen direkte oversettelse til det taygetianske språket, i motsetning til hva en kunne forvente.
Og det er nettopp her, med dette, at alvorlige problemer begynner å oppstå.

Ordet «gravitasjon» begynte å bli brukt av Isaac Newton som et moderne vitenskapelig begrep.
Selv om det fantes før, men da bare som et populært konsept for å forklare hvorfor ting faller, har det siden Newton vært i vokabularet til all matrise-basert vitenskap på Jorden, spesielt de som er knyttet til fysikk, astronomi og kosmologi.
Ordet gravitasjon er direkte knyttet til den betydningen det fikk av jordisk vitenskap, og er ugjenkallelig direkte forbundet med alle formlene som brukes av jordisk fysikk og vitenskap for å forklare kosmologien generelt, og det vil si for å forklare hvordan soler, stjerner, planeter og alle andre stjerneobjekter, store eller små, virker og samhandler med hverandre.
Gravitasjon er derfor et tungt ladet menneskelig ord som er knyttet til sin gitte betydning, som igjen er knyttet til alle fysikkformlene som bruker gravitasjon og dens ligninger som selve grunnlaget for hele modellen av hvordan universet fungerer.
I og med at gravitasjon som sådan i sine formler er så viktig og grunnleggende for jordisk vitenskap, ville hele den jordiske menneskelige kosmologien falle sammen uten den.
Kanskje enda mer enn det jordiske menneskelige konseptet om lyshastigheten som en kosmisk fartsgrense, som også brukes som en konstant i alle jordiske menneskelige kosmologiske formler.
Problemet med selve ordet gravitasjon er at du ikke kan bruke det uten hele dets betydning, som inkluderer alle de matematiske formlene som ligger bak det, som enhver som bruker det ordet, utilsiktet validerer.
Jeg vet at alle mine forgjengere og jeg selv har brukt ordet gravitasjon uten å tenke særlig over det, eller hva de validerer når de bruker det, helt til nå da jeg kom inn.
For eksempel, i den mye brukte frasen, sitat, «gravitasjon er en strøm av bevissthet i den høyfrekvente væsken kalt eteren», sitat slutt, validerer mine forgjengere, og til og med jeg før dette punktet, utilsiktet alle de matematiske og fysiske formlene som er knyttet til ordet gravitasjon, som om de alle var sanne.

Når jeg studerer gravitasjon og alle formlene som ligger bak det, finner jeg at de ikke er noe mer enn mer av den selvvaliderende matematiske suppen til den selvopprettholdte, titallsbaserte matematiske modellen som brukes på Jorden, en som bare er gyldig innenfor sine begrensede formler, og som ikke reflekterer den virkelige empiriske verden.
Når en forklarer taygetianske konsepter med menneskelige ord, må dette tas alvorlig i betraktning, da jeg tviler på at ordet «gravitasjon» som sådan er det eneste som har skapt problemer.
Når jeg ser på hva gravitasjon er fra den menneskelige fysikkens og matematikkens synspunkt, ser jeg at det ikke oppfører seg som bevissthetsstrømmer i eteren, slik taygetianerne beskriver i sine teknologiske konsepter.
Konseptet gravitasjon, slik det forstås på Jorden, er rigid og forutsigbart, det er en matematisk konstant, slik det aksepteres av jordisk vitenskap selv, som for øvrig ikke har vært i stand til å forklare hva gravitasjon egentlig er.

Jeg trodde i utgangspunktet at de ikke kunne forstå hva det var, simpelthen fordi jordisk vitenskap verken offisielt aksepterer eller tar hensyn til eteren, og andre eksistensplan som åndeverdenen, de astrale plan, andre tettheter, dimensjoner, og så videre.
Men nå begynner jeg å innse at de ikke kan forklare fullt ut hva gravitasjon er, simpelthen fordi de sitter fast i sine egne motsetninger og matematiske gåter.
Det finnes et konsept som hopper rundt i flatjord-miljøet, du vet hva jeg mener, som sier at gravitasjon ikke eksisterer, og at objekter faller til bakken på grunn av en oppdriftseffekt, der ting som er lettere enn luft stiger, og de som er tyngre faller.
Vann, slik som det i havene, er også en del av atmosfæren til enhver planet, det er simpelthen tettere enn luft, derfor kalt hydrosfæren, men du kan se hvordan ting oppfører seg i en væske og anvende samme konsept på ting i luften.
Selv om jeg ikke er en flatjording, som du vet, simpelthen fordi jeg kan se ut av vinduet mitt og se at Jorden er rund, sier jeg dette for hva det er verdt. Jeg mener flatjorderne har et poeng der når de hevder at ting faller til bakken på grunn av en enkel oppdriftseffekt.
Så nå begynte jeg å tenke på hvordan taygetianske konsepter mer presist kunne beskrives med menneskelige ord, uten å bruke ladede ord som «gravitasjon».
Jeg begynte til og med å innse at også andre taygetianske forklaringer om gravitasjon bare er tilpasninger av de opprinnelige taygetianske konseptene, for å passe inn og rettferdiggjøre deres eksistens for en jordisk forståelse som allerede har ordet gravitasjon og alle dets ladede betydninger i seg.
Dette for eksempel i følgende frase, sitat, «gravitasjon trekker ikke eller drar ting, det skyver dem, slik vannet i en rennende elv skyver et flytende blad eller en kvist mot en stein», sitat slutt.
Selv om jeg fortsatt finner denne frasen objektivt korrekt, er det en forvrengt bruk av både hva gravitasjon betyr for jordisk vitenskap, og hva den strømmen egentlig er for taygetianerne.
Som jeg sa ovenfor, finnes det ingen oversettelse av ordet «gravitasjon» i det taygetianske språket, det eksisterer simpelthen ikke som sådan.

Strømmen i eteren, i eksistensplan med høyere vibrasjon, og hvorfra alle ting manifesteres, er bevissthet i seg selv, nøyaktig som beskrevet i manifestasjonsteorien.
Som jeg har sagt før. Verdensrommet er ikke tomt, det er en ultrahøy-vibrerende væske, det er eteren selv, selv om eter også har flere vibrasjonsnivåer i seg, men det er et annet tema.
Folk på Jorden er opplært og programmert til å tenke på bevissthet, oppmerksomhet, intensjon og fokus som simpelthen subjektive termer, mer innenfor filosofiens domene og ikke som ting som kan ha en direkte virkning på materielle objekter.
Det som bare er en tanke i den materielle sfæren, er et solid objekt eller en virkelig situasjon i et lettere eksistensplan, slik som i de høyere astrale plan hvorfra alt blir manifestert.
Dessuten er det de som holder bevissthet, som manifesterer inn i eksistens de objekter som brukes til å beskrive og definere det som også kalles den materielle verden.
Ordet «gravitasjon» må aldri brukes igjen for å beskrive taygetianske konsepter og teknologi, da det kobler og validerer det med jordisk vitenskap og dens utallige løgner.
Så langt jeg har kunnet se og innse, eksisterer ikke gravitasjon slik den beskrives på Jorden, da det bare er mer av de selvvaliderende matematiske konseptene som opprettholder matrisen på Jorden, og derfor holder folks sinn fengslet der.

Dens svært logiske, høyst overbevisende og troverdige formler er gyldige bare når de ses fra det begrensede synspunktet til jordisk vitenskap og forståelse, men reflekterer ikke verden utenfor som den har til hensikt å forklare.
Når gravitasjon brukes i fysikk for å forklare stjerners bevegelser, ender det bare opp med å forklare noen av faktorene som er involvert i dynamikken og forholdet mellom stjerneobjekter.
Derfor er ligningene for gravitasjon fullstendig gyldige, men begrensede, likevel forklarer de ikke alle de energiske interaksjonene mellom disse stjerneobjektene.
Gravitasjon og masse er bare en svært liten del av hvordan og hvorfor stjerneobjekter, og alle andre ting, samhandler med hverandre, og de formlene som finnes på Jorden kan bare forklare det som er innenfor 3D-matrisens forståelse av det høyst materialistiske samfunnet som finnes på Jorden, og klarer ikke å inkludere alle interaksjonene som disse stjerneobjektene har med hverandre, gjennom og i andre eksistensplan, slik som de astrale rikene.
Og disse astrale rikene er hvorfra alle ting blir skapt og manifestert, så de er ekstremt viktige å ta i betraktning om det vi ønsker er å virkelig forstå kosmologi.
Faste og uforanderlige konstanter som formlene som definerer masse og gravitasjon kan ikke beskrive alle aspekter ved den høyst formbare bevisstheten som former ting til hard virkelighet, virkelighet slik den ses fra eksistensens materielle side.
Det som holder alle kosmiske objekter, slik som stjerner og soler, planeter og måner, samlet i en evig dans av koordinerte bevegelser, er en perfekt balanse og likevekt av kinetiske krefter, som inerti, og de er alle manifestert og holdt sammen av den kraftfulle strømmen av intensjon, bevissthet og oppmerksomhet vi alle genererer som deler av Kilden og som Kilden selv.
Noen deler av den strømmen kan se ut som det som beskrives med ordet gravitasjon, men de fleste andre deler og oppførseler av bevissthetsstrømmen oppfører seg ikke som gravitasjon beskrives.

Gravitasjon er fast med forutsigbare matematiske formler, den er rigid og ufleksibel, selv som et konsept, fordi den anses som en konstant, på den andre siden er bevissthet som en strøm, eller hvordan den enn kan ses, dynamisk og i stadig endring.
Det kan umulig finnes noe mer formbart og fleksibelt enn bevissthet, ellers ville det ikke engang være bevissthet.
Gravitasjon er ikke en bevissthetsstrøm i eteren.
Gravitasjon er et menneskelig konsept som ikke engang eksisterer i avanserte interstellare kulturer som den taygetianske.
Det er bevissthet som er en strøm i eteren, og hvorfra, kombinert med fokusert intensjon og riktige harmonier av en frekvens, alt i den materielle verden skapes, all materie som sådan, og det er også det som holder stjerne og kosmiske objekter i sine baner, og med sine forhold til hverandre, sammen med alle dens bevegelser og så videre.
Jeg vil ikke lenger bruke ordet gravitasjon for å beskrive taygetianske konsepter.
Jeg er ganske overbevist om at det ikke finnes noe slikt som gravitasjon, i hvert fall ikke som en kraft, langt mindre som en partikkel eller andre tvilsomme teorier som er på grensen til materialistiske dogmer.
Det er ikke engang et spørsmål om «sinnet over materien», som mange sier, men om å innse at det ikke finnes noen materie som sådan, fordi den bare er en illusjon av sinnet, og av alle følende vesener med en sjel, som i virkeligheten ikke er noe annet enn sjeler som manifesterer sine ideer, som reflekteres som den såkalte materielle verden.
Selv det rene konseptet om en flattrykt globus kan være en realitet for dem som følger den retningen, fordi det er deres bevisste erfaring, deres valg og deres forståelse.
Men selv om de beviser at globusen er flattrykt, for seg selv, gjelder det ikke for andre, som på lik linje kan bevise at den er en sfære.
Det finnes ingen hard virkelighet, og ikke noe slikt som en endelig sannhet.
Sannhet er alltid relativ til bevissthetsnivået og forståelsen til den som opplever den.
Alt er basert på synspunkter og tilknytninger til kjæledeggete ideer og konsepter, som mange ganger ender opp med å definere identiteten til menneskene som har utviklet dem eller har knyttet seg til dem.
Det er derfor det er så vanskelig for dem å gi slipp på disse konseptene når nyere og bedre dukker opp, fordi de tar det personlig.

Virkelighet er alltid en relativ sak, men søken er ikke egentlig å finne hva som er den ultimate sannhet, fordi det ikke har noen virkelig eksistensiell verdi.
Det som virkelig betyr noe, er hvordan vi lærer å komme overens, til tross for våre meningsforskjeller og synspunkter, og hvordan vi kan bruke alle disse meningsforskjellene til å berike vår forståelse, hele den, og for oss alle.
Til syvende og sist ender alle disse meningene og synspunktene, hvor ulike de enn kan være, med å definere oss alle og forme hvem vi er.
Det finnes ingen gravitasjon som sådan.
Alt som finnes er bevissthet og oppmerksomhet.
Alt er sinn, og sinnet som virkelig betyr noe for deg, og det du bør respektere mest, er ditt eget sinn, fordi det er din erfaring og ingenting kan nekte for at du har den.
Men alle erfaringene og synspunktene som ikke er dine, og som du føler er mot eller i motsetning til dine, definerer hvem du er like mye som de ideene og konseptene du holder kjærest, om ikke mer.
Ta vare på dere selv, alle dere kraftfulle, verdensskapende stjernefrø der ute.
Dette vil være alt for i dag, og vi sees neste gang.
Som alltid, takk for at du ser videoen min, og for at du liker, deler og abonnerer for mer, og jeg håper å se deg her neste gang.
Med mye kjærlighet, din venn, Mari Swaruu.