Romnyheter 91

Nyhetene for i dag, mange temaer diskutert.
Hei.
Takk for at du er her sammen med meg nok en gang.
Jeg håper du har det veldig bra i dag.
Dette er Mari, den opprinnelige og den eneste, med en ny utgave av Romnyheter.
Velkommen til kanalen min.
Det kan være lurt å se episodene 81–90 av Romnyheter for bedre å forstå hva jeg snakker om.
Jeg skriver dette på morgenen den 18. juli 2025.

Jeg ønsket å skrive om et mer personlig tema, men Romnyhetene må komme ut som planlagt,
så jeg må vente til Søndag for å skrive det.
Jeg håper du vil se det, for det vil være veldig viktig for meg.
Jeg tar informasjonen min veldig seriøst, og for den som har øyne å se med.
Jeg må si at dette kan sees på som science fiction, ellers vil matrixen angripe meg,
som vi nylig har sett.
Jeg er den siste Taygetianeren som skriver.
Jeg er fullstendig uavhengig, og jeg er ikke assosiert med noen.

Det er interessant å se at når såkalt science fiction gagner noen, forsvarer de det som fakta,
og når det ikke lenger gjør det, blir det diskreditert og brukt som en unnskyldning for å angripe.
Det virker som at det å lett akseptere at det finnes mer menneskeliv utenfor Jorden,
kommer i konflikt med det faktum at – dersom det er sant – må de også ha et liv,
og et komplekst et, så den konflikten gir ingen mening.
Nok med å påtvinge ideen om at alle utenfor Jorden sitter på en komfortabel sky
og har alle livets problemer løst.

Science fiction på Jorden brukes av de hemmelige selskapene som styrer,
de som står bak kabalen, for å fortelle folk hva de holder på med,
for å dele med dem den større sannheten om at de ikke er alene i universet,
og at det finnes mange flere mennesker akkurat som deg der ute.
Og de deler det av komplekse karmiske grunner, som de tror på.

Media på Jorden er ikke det du har blitt fortalt.
Hver eneste sending har en agenda bak seg, og den er spesifikt utformet
for å programmere en ide inn i befolkningen.
Sendetid i media er ikke bortkastet, og selv programmer som virker tomme og tåpelige
sendes også med en agenda, selv om det bare er for å fordumme befolkningen,
senke deres konsentrasjonsevne, og fremme hjernenedbrytning.
Selve ordet «program» betyr i virkeligheten at de programmerer deg, den som ser på det.

Science fiction, som Star Wars og Star Trek er ikke annet enn dokumentarer
om menneskeliv i det ytre rom og vanskelighetene ved det,
hvor hele konteksten med flere planeter og reiser til dem med romskip,
store og små, kraftige og falleferdige, er fakta.
Karakterene og livene deres, eventyrene deres, er fiksjon,
selv om jeg har sett noen få som ser ut til å være karikaturer
av folk som kanskje virkelig har eksistert, eller fortsatt eksisterer.
Et eksempel på dette kan være Ekata (Jabba the Hut).

Star Trek er mer fokusert på den Galaktiske Føderasjonen
og på Jordens hemmelige romprogram,
mens Star Wars er mer en blanding av flere synsvinkler,
spesielt hvis vi inkluderer spin-offs og tilhørende serier,
noe som gjør Star Wars noe mer komplett
i formidlingen av menneskeliv, kamp og lidelse i det ytre rom,
samtidig som det er en direkte refleksjon av samfunns og rasestridighetene i den vestlige verden,
men spesielt i USA.

Ingen av dem formidler nøyaktig den komplekse eksopolitikken
og livet og kampene til menneskeheten utenfor Jorden,
men de er nære nok.

Fra mitt ståsted skriver jeg ikke science fiction.
Alt jeg gjør er å skrive om mitt komplekse liv og det som omgir det.
Og jeg gjør det fordi ingen andre vil gjøre noe lignende,
og med litt oppmerksomhet kan du se hvordan det som skjer her,
sammenfaller med det som foregår der – på Jorden.
Jeg bruker også den tolkningen av det jeg skriver som en maske
for å skjule andre budskap som ellers ville blitt sensurert.
Sannhet forkledd som fiksjon, og kun tilgjengelig for dem som har øyne å se med.

Med dette sagt, la oss gå videre til dagens første nyhet.

Jeg har fulgt nyheter om menneskelige passasjerfly en stund nå,
spesielt da de begynte å styrte altfor ofte til at det kunne ses som normalt.
Jeg følger hver ulykkesrapport og oppfølgingen av dem,
og jeg ser der en slags skjult agenda som går mye lenger enn enkle uhell.
Noe som lukter av sabotasje mot hele luftfartsindustrien for å få mer kontroll over menneskeheten.

Jeg har fulgt den nylige hendelsen med et Air India Boeing 787-fly.
Og noe jeg ser der plager meg nok til at jeg tar det med i denne utgaven av romnyheter.
Og det er at de legger skylden på pilotene, og sier at det enten var en alvorlig feil
eller at en av pilotene var suicidal.

Boeing har hatt alvorlige problemer i flere av sine mest populære modeller,
og de håndterer kvalitetssikring og design dårlig,
og ut fra hvordan de kjente drivstoff-avstengningsbryterne fungerer,
samt elektroniske problemer og feil i Boeings komplekse «fly-by-wire»-systemer,
hvor alt flyet gjør – alle dets kontroller – er basert på datasensorer
og ikke på fysisk, mekanisk bevegelse, har jeg kommet til en urovekkende konklusjon.

Noen eksperter har uttalt at etter å ha undersøkt ulykken,
har de grunn til å konkludere med at to av flyets datasystemer kom i konflikt,
hvor det ene påtvang flyet et program som indikerte at det tok av og trengte maksimal motorkraft,
mens det andre påtvang systemene et program som indikerte at flyet stod stille på bakken.
Programmet som indikerte at flyet var på bakken, fikk kontroll over det andre,
og beordret at understellet skulle forbli ute og motorkraften satt til tomgang.
Dette forårsaket ulykken, fordi 787-flyet faktisk var i ferd med å ta av og ikke sto stille,
og pilotene rakk ikke å overstyre konflikten i tide.

Ekspertene som forsket på denne vinklingen forsvant plutselig og har ikke sagt noe mer.
Det jeg ser herfra er et forsøk på å dekke over dette, hvor man beleilig legger skylden på pilotene,
for å redde omdømmet til 787-flyet og Boeing, som har møtt mye kritikk i det siste.
Å tvinge dem til å innrømme at 787 har alvorlige og farlige elektroniske feil,
ville ført til store økonomiske tap for dem.

Jeg konkluderer personlig med at dette er et forsøk på å skyve dette under teppet,
og at pilotene grusomt og urettferdig får skylden for ulykken,
ettersom de ikke lenger lever og ikke kan forsvare seg.

Og hva angår den eneste overlevende – jeg vet mange av dere venter på at jeg skal si noe om ham –
så ser jeg det som et eksempel på hvordan ethvert fysisk rike bare er en energetisk matrise,
og at mye mer skjer enn det øyet kan se, slik jeg har forklart i videoene mine om det astrale.

Jeg spurte min antarianske motpart, Ased Nidia, om hennes mening om dette,
og hun uttalte at den overlevende er et beskyttet stjernemenneske,
og hun hevdet at han er en av deres.
Hun kommenterte ikke noe mer.

Hvorfor er denne nyheten relevant i dag ?
Ingen spesifikk grunn, det har bare vært i tankene mine og plaget meg en stund.
Jeg kan ikke vite hva som virkelig skjedde der,
men det lukter definitivt av cover up.
Så jeg bestemte meg for å dele tankene mine med dere,
samtidig som jeg hedrer de uskyldige pilotene og de som endte livsreisen der.

Noe unormalt – kanskje kompleks sabotasje, kanskje fra det astrale –
skjer med menneskelige fly, og nå har vi satt oss her for å oppdage det.
Dessuten kan det angå sikkerheten til våre taygetianske flybesetninger også,
siden vi flyr i samme luftrom.

Over til andre nyheter, denne gangen i verdensrommet.
Her oppe virker ting å ha vært ganske stabile de siste dagene.
Enda mer nå som flere av stjernerasene som valgte å flykte da den nylige konflikten begynte her oppe,
har returnert til sine vanlige baner, selv om ikke alle har kommet tilbake ennå.
Dette gir oss et fint totalantall på litt over 700 stjerneskip, større enn 1 km lange,
som nå befinner seg i bane rundt Jorden.

Vi, Triaden, blir sakte akseptert som de lokale representantene for den Galaktiske Føderasjonen,
selv om vi på ingen måte har så mye makt og innflytelse som de som var her før,
og som nå har blitt arrestert for å ha forbindelser med kabalen på Jorden.
Vi har ingen kontroll over pengene som er tildelt hver stjernerase som må samhandle
med mennesker på overflaten, og vi har ingen kontroll over kabalen på Jorden
og dens lyssky forbindelser til makter utenfor planeten, mest sannsynlig fra Orion,
men ikke bare derfra.

Og vi arbeider hardt fra alle tenkelige vinkler, med problemet som er Jorden.
På den negative siden befinner det seg ikke mindre enn 500 orionske stjerneskip
i høy bane rundt Jorden, ca. 5 millioner km fra overflaten.
De bare er der – gjør seg synlige – men har foreløpig ikke utfordret noen.
Selv om de overgår oss i antall, gjør de det ikke i total kraft og kapasitet,
for ett eneste av våre skip kan håndtere mange av deres hvis det skulle komme til det.

Det vi kan se er at dette rotet er langt fra over, men vi er forberedt.

Jeg vet at noen av dere lurer på hva som skjedde med de to atorthen-skipene
som var dokket på en side av den andromedianske romstasjonen Viera.
Akkurat nå er de fortsatt der, men tomme og forlatte.
Atorthene er mest sannsynlig nå installert og i skjul et sted i Antarktis.

Videre til noe annet.
Når det gjelder redningsaksjonene, har de nesten blitt stanset – og er på et minimum –
på grunn av mangel på handlingsdyktig etterretning,
som igjen skyldes at vi ikke kan garantere forsyning og støtte for teamene på bakken
på grunn av de nylige hendelsene med matrix-angrep mot meg.
Men vi forventer å gjenoppta dette arbeidet så snart som mulig.

Et ord om hvem som blir hentet ut, og hvem som kan returnere til Jorden etterpå.
Generelt gjelder det at den som innser at han eller hun har blitt hentet ut fra Jorden,
ikke kan returneres.
Det er regler pålagt av selve den Galaktiske Føderasjonen.

Hvem som helst som har sett for mye, for eksempel et stjerneskip som tydelig
ikke er av jordisk opprinnelse, dets interiør, eller har opplevd å se Jorden utenfra
gjennom et vindu – eller enhver annen lignende variasjon – kan ikke returneres.
Mennesker fra Jorden som blir hentet ut, isoleres på steder inne i stjerneskip,
og i noen tilfeller på andre planeter som Temmer, som er gjort til å se nøyaktig ut
som et sted på Jorden.

I tilfellet med innkvarteringene for de reddede på Temmer,
er bygningen de er midlertidig i laget for å se ut som en menneskelig bygning,
til det punkt at vi til og med har plassert noen biler utenfor på parkeringsplassen.
Området rundt bygget er utpekt som en forbudt flysone,
skulle noen komme forbi med en eller annen merkelig maskin.
Alt for å gi illusjonen av at de fortsatt er på Jorden.

Hvis de ikke vet hvor de har vært, kan de returneres.
Det sies – og tas som et faktum – at enhver som med sikkerhet vet
at det finnes flere mennesker utenfor Jorden, blant andre stjerneraser,
vil gjennomgå en sterk bevissthetsendring,
noe som igjen vil føre til dårlig sosial tilpasning,
og gjøre at vedkommende ikke lenger er i stand til å fungere innenfor Jordens sivilisasjon.

Dette er reglene.

Som alltid vil jeg gjerne takke dere alle som støtter meg på alle måter.
Tusen takk.
Dere utgjør en stor forskjell for utallige mennesker.
En stor klem, og jeg kan ikke takke dere nok for at dere hjelper oss.

Dette vil være alt for i dag.
Som alltid, takk for at du så videoen min, og for at du liker, deler og abonnerer for mer.
Det hjelper denne kanalen å vokse veldig mye.
Og jeg håper å se deg her neste gang.

Med mye kjærlighet og takknemlighet, din venn
Mari
Den ekte, den opprinnelige, og den eneste.